Barokkonsert med Vivaldi, Bach, Telemann, Biber og Freithoff i stilfulle omgivelser. Solist Dorothea Seel, fløyte.
Billetter kan bestilles hos Visit Sarpsborg, www.billettluka.no og på telefon 69 13 00 70. Pris kr 250/100 (studenter). Medlemmer av musikkens venner kr 150.
Program, med forbehold om endringer:
Antonio Vivaldi: Fløytekonsert i G-moll, «La Notte»
- Solist: Dorothea Seel
Georg Philipp Telemann: «Trippelkonsert i E»:
-solister: Inger Johanne Berg, fløyte, Ingunn Lien Gundersen, Obo d´Amore og Torunn Irene Kristensen, engelsk horn
Johann Sebastian Bach: «Orkestersuite nr. IV»
Heinrich Ignaz Franz Biber: kirkesonate I & X
Dette er den siste konserten Musikkens Venner Sarpsborg arrangerer denne sesongen. Som en avslutning fremfører sangere fra kulturskolen » Den kone haver god forstand» av en norsk barokkkomponist som heter Johan Fredrik Freithoff . Navnet Freithoff kom i utgangspunktet fra Tyskland (Herford i Westfalen). To av slekten utvandret til Danmark (Odense) på 1600-tallet. Her finner vi, i neste generasjon, Balthazar (Balzer) Freithoff (trolig 1682-1759). Han reiste til Norge som ganske ung, slo seg ned i Kristiansand, og giftet seg med Johanne Catharine Sneman (?-1732), angivelig i 1708. I sørlandsbyen virket Balthazar Freithoff som stadsmusikant frem til 1752. Han syslet også med ”små Kjøbmandskab”, i tillegg til ”Tapperi” – det vil si produksjon og salg av brennevin. Den snodige yrkeskombinasjonen musiker/brennevinsprodusent har sin forklaring: Stadsmusikantene underholdt gjerne ved dansetilstelninger og bryllup, det var saktens praktisk at én og samme mann kunne levere så vel drikkevarer som musikk.
Dorothea Seel
Dorothea Seel studerte ved Mozarteum i Salzburg under professor Irena Grafenauer. Hun tok også masterclasses med A. Nicolet, B. Kuijken og R. Guiot.
Hun var medlem i Österreichische Ensemble für Neue Music og i 1995 deltok hun i en produksjonssamarbeid med Wienerfilharmonien og Mozarteum orchester under ledelse av Riccardo Muti.
Hennes store interesse for fremføringspraksis i barokken førte henne til studium i historiske fløyter under Lisa Beznosiuk (som ensemblet tidligere har spilt med) i London. Siden 1997 har Seel spilt førstefløyte med The English Concert, The Orchestra of the Age of Enlightenment, The New London Consort, Hanover Band, London Baroque og London Classical Players med dirigenter som Simon Rattle, Roger Norrington, Trevor Pinnock og Renee Jacobs.
Hun har turnert som solist på New York Lincoln Center, i Japan, New Zealand og i de fleste europeiske land. Hun har også spilt på mange festivaler, som Salzburg Festival, Bregenz Festival, Händel Festival Göttingen, Mostly Mozart Festival i New York, South Bank Centre, Proms og andre.
Det har også blitt en rekke innspillinger på blant andre Deutsche Grammophon, Decca, Virgin Classics, EMI og radio recordings for BBC og ORF (Østerriks radio og TV) og for Bayerische Rundfunk.
Videre har hun undervist i masterclasses ved Southampton University i England. Seel har bodd i München siden 2001.
Johann Sebastian Bach (født 21. Mars jul./ 31. mars 1685 greg. i Eisenach, Thüringen; død 28. juli 1750 i Leipzig, Sachsen) var en tysk komponist, orgel- og cembalovirtuos fra barokken, og i dag en av de mest kjente komponistene innen europeisk kunstmusikk.
Bach representerer barokkmusikkens høydepunkt; han beriket den hjemlige tyske barokkstilen med en gjennomarbeidet kontrapunktikk, en uovertruffen harmonisk og motivisk organisering, samt rytmer, former og satsteknikker innført fra utlandet, spesielt Italia og Frankrike. I sin egen levetid var Bach en berømt virtuos utøver på klaviaturinstrumenter og en velkjent orgelekspert som ofte ble konsultert ved bygging og restaurering av orgler. Komposisjonene hans var mindre kjent; riktignok satte en relativt liten krets musikkjennere verkene hans høyt, men tidens menige musikkpublikum var mer fortrolig med for eksempel Telemann og Händel. Først rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra begynte å oppføre Bachs pasjoner og klaverkonserter har Bachs verk hørt til den klassiske musikkens faste repertoar.
Georg Philipp Telemann (født 14. Mars jul./ 24. mars 1681 greg. i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverden i første halvdel av 1700-tallet. Telemann er sannsynligvis den mest produktive komponisten i europeisk musikkhistorie i det minste bedømt etter det som er bevart etter ham. Johann Sebastian Bach og Antonio Vivaldi var Telemanns samtidige, og han var en livslang venn av Georg Friedrich Händel. Bach regnes idag som den største komponisten, men i deres levetid var Telemann den mest kjente.
Telemann lærte stort sett musikk gjennom selvstudium. Telemanns verkliste er svært omfangsrik og omfatter alle de vanligste av tidens musikkformer. Et utpreget trekk ved musikken hans er sangbare melodier og oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk. Telemanns instrumentalverk preges ofte av fransk og italiensk innflytelse, iblant også med innslag av polsk folkemusikk.
Antonio Lucio Vivaldi (født 4. mars 1678 i Venezia, død 28. juli 1741 i Wien) var en italiensk komponist, fiolinist og katolsk prest. I vår tid regnes Vivaldi som en av de viktigste komponistene fra barokken, og som hovedskaperen av solokonserten, en genre Arcangelo Corelli initierte. I sin egen tid var Vivaldi en av Italias mest beundrede fiolinvirtuoser.
Vivaldis musikk fikk betydelig innflytelse over hele Europa, og Johann Sebastian Bach arrangerte og transkriberte mer musikk av Vivaldi enn av noen annen komponist. Vivaldi var særlig aktiv innen opera og instrumentalmusikk, spesielt musikk for fiolin. Han skrev et stort antall konserter, sonater, operaer, i tillegg til kirkemusikk, og var stolt av å kunne komponere en konsert raskere enn noen klarte å kopiere den etter ham. Presteyrket og et karakteristisk rødt hår ga ham navnet il Prete rosso («den røde prest»). Mange av Vivaldis komposisjoner er livsglade og lekende, og ment for det brede publikum. Fiolinkonsertene «De fire årstider» hører til blant de mest populære komposisjonene i den klassiske musikken.Vivaldi regnes som en av de komponistene som førte barokkmusikken inn i en retning som senere utviklet seg til den klassiske stil.
Heinrich Ignaz Franz Biber von Bibern (døpt 12. august 1644 i Wartenberg, Böhmen; død 3. mai 1704 i Salzburg) var en böhmisk barokk-komponist og fiolinvirtuos. Biber fikk sin musikkutdannelse ved et jesuittkollegium i Troppau i tsjekkiske Schlesien. Bibers første komposisjon stammer fra 1663, en Salve Regina for sopran, fiolin, gambe og orgel.I 1668 ble han ansatt som hoffkapellmusiker og kammertjener hos erkebiskop Karl Liechtenstein-Kastelkorn i Olmütz og Kremsier. Han sluttet i disse postene ved å ikke returnere fra en reise til Innsbruck. På reisen traff han tidens mest berømte fiolinbygger, Jakob Stainer, som senere skrev at han hadde blitt kjent med «der vortreffliche Virtuos Herr Biber».
Fra 1670 gikk Biber i tjeneste hos erkebiskop Max Gandolph Graf von Kuenburg i Salzburg hvor han i 1678 ble visekapellmester og rundt 1684 kapellmester. Biber ble i denne stillingen resten av sitt liv. I 1715 overtok sønnen Carl Heinrich Biber (1681-1749) kapellmesterposten som faren hadde hatt.
Biber ble regnet som en genial fiolinvirtuos, og for komposisjonene hans gav keiser Leopold I av Det tysk-romerske rike ham i 1690 adelstittelelen Truchsess. Det innebar et betydelig sprang på den sosiale rangstigen og han kunne deretter smykke seg med navnet Biber von Bibern. Hans månedlige inntekter var nå 60 Gulden, fri kost, losji, vin og brensel.
I sine tidlige verk brukte Biber ofte skordatur (omstemming). Hensikten var å oppnå spesielle klangeffekter eller for å gjøre vanskelige grep spillbare i nedre posisjoner og med løse strenger.Biber skrev tallrike konserter for flere instrumenter og med en varierende besetning. Han skrev messer, et rekviem, tallrike fiolinsonater og taffelmusikk. Hans mest monumentale verk er den 53-stemmige Missa Salisburgensis som han skrev i 1682 i anledning 1100-års feiringen av fyrstebispedømmet Salzburg. Dessverre er størstedelen av hans kirkemusikk så godt som ukjent. En av hans operaer er kjent: Chi la dura la vince.
Få samtidige fiolinister og komponister benyttet så ofte dobbeltgrep, tre- og firestrengsakkorder som Biber. Han behersket fiolinspill i syvende posisjon, også det en sjeldenhet på hans tid.
Bibers musikk har fått en renessanse, delvis pga Rosenkranssonatene. Dette usedvanlige settet med 16 sonater kalles også Mysteriesonatene fordi sonatene refererer til nøkkelhendinger i Jomfru Marias og Jesus Kristus’ liv. Biber benytter seg av ulik skordatur i sonatene, i den 11. sonaten krysser han de to midterste strengene for å symbolisere Jesu oppstandelse.
Kilder: Wikipedia
Baroque concert
Antonio Vivaldi: Flute concerto in G-minor, "La Notte"Georg Philipp Telemann: "Triple concert in E"
Johann Sebastian Bach: "Orchestra suite nr. IV"
Carl Heinrich Biber: two church sonatas
Dorothea Seel graduated in 1995 with a concert degree and B.A. with Prof. Irena Grafenauer at the Mozarteum Salzburg with distinction. Master classes with A. Nicolet, B. Kuijken and R. Guiot enriched her studies as well as the 37.th summerclasses for Contemporay Music in Darmstadt. In Salzburg she was a member of the ÖENM (Austrian Ensemble for Contemporary Music). In 1995 she participated in a production of the Vienna Philharmonic Orchestra in concection with the Mozarteum Orchestra at the Salzburg Festival under Riccardo Muti.
Her deep interest in performance practice during the era of the baroque led her to an intense study of historic flutes with Lisa Beznosiuk in London. Since 1997, Dorothea Seel has regularly played principal flute with The English Concert, The Orchestra of the Age of Enlightenment, The New London Consort, Hanover Band, London Baroque and London Classical Players with conductors such as Simon Rattle, Roger Norrington, Trevor Pinnock, Renee Jacobs etc.
She has toured as a soloist at the New York Lincoln Center, in Japan, New Zealand and in most European countries. She has also played at numerous festivals, for instance Salzburg Festival, Bregenz Festival, Händel FestivalGöttingen, Mostly Mozart Festival in New York, South Bank Centre, Proms and many more.
You can hear her as soloist and member of the orchestra on recordings for the Deutsche Grammophon, Decca, Virgin Classics, EMI and radio recordings for the BBC and ORF (Austrian Radio and Television) as well as for the BR Television (Bavarian Television). She taught master classes for baroque and classic flute at Southampton University in England.
Dorothea Seel has been living in Munich since 2001 and plays for Musica Antiqua Köln, Reinhard Goebel. She is planning engagements with Concerto Köln (Cologne) and the Salzburger Hofmusic with whom she will record a flute concerto of Myslivecek for 2005.
Det Norske Blåseensemble anno 1734 har med sin unike klang en profil som spenner fra klassisk musikk til jazz. Innenfor vår profil har ensemblet spesialisert seg på to områder:
Historisk musikk, der stilforståelse og fremføringspraksis utvikles og ivaretas og sanntidsmusikk, musikk som utforsker grenselandet mellom gjennomkomponert og improvisert musikk.
Vi skaper musikk i sann tid.
Vår misjon er som Norges eldste profesjonelle orkester å ivareta kulturhistorien, mens vi skaper den på ny, mens vår visjon er at Det Norske Blåseensemble anno 1734 skal være et ledende ensemble på høyt internasjonalt nivå med god lokal og regional forankring som etterspørres på de viktigste konsertarenaer nasjonalt og internasjonalt og som tiltrekker seg de beste musikere, dirigenter, solister og komponister. Konserter som arrangeres av Det Norske Blåseensemble anno 1734 skal alltid være av høyeste kvalitet og fullsatt av publikum.
Kunstnerisk utvikling:
Det Norske Blåseensembles kunstneriske utvikling defineres som Det Norske Blåseensembles kollektive og våre musikeres individuelle kunstneriske vekst, samt den generelle kunstneriske utvikling som Det Norske Blåseensemble er en del av som kunstinstitusjon. Det Norske Blåseensemble er gitt status som regional orkesterinstitusjon og har dermed et stort ansvar i å utvikle ensemblet som kunst- og kulturform. Det Norske Blåseensemble skal ivareta og stadig utvikle og høyne det kunstneriske nivå innenfor sin profil.
Vår kunstneriske identitet og kvalitet måles både i hvordan vi selv opplever at vi løser vårt kunstneriske oppdrag og hvordan omverdenen vurderer oss. Responsen fra media og publikum på våre konserter, innspillinger og turneer gir indikasjoner på vår kunstneriske status. Fulle konsertsaler, gode kritikker, invitasjoner til prestisjefylte arenaer og innspillinger motiverer oss til ytterligere kunstnerisk vekst.
