Det Norske Blåseensemble, Tromsø Kammerorkester og Det Norske Solistkor fremfører Skapelsen av Joseph Haydn i Tromsø.
Solistkoret og Tromsø Kammerorkester har tidligere hatt samarbeid sammen med dirigent Herbert Böck, en meget anerkjent og dyktig dirigent innen tidligmusikk.
Sin debut som dirigent i Norge hadde Böck i 1997 med Den Norske Operas Orkester, og i 1998 med Oslo Filharmoniske Orkester hvor han ledet J.S Bachs Messe i B-moll.
Årets produksjon vil bli den tredje i rekken hvor vi i Tromsø er så heldige å få ha Böck tilbake som dirigent under et kirkemusikalsk verk.
Det vil gjøres to konserter i Tromsø Domkirke den 28. og 29. mars.
Billetter: Ekstern arrangement:
Ordinær 250,-/Honnør 200,-/Student 100,- eller Gruppepris : 4 valgfrie billetter 850,-/720,-
Kjøp billetter
Skapelsen (tysk Die Schöpfung, engelsk The Creation) er et oratorium av Joseph Haydn. Målet til Haydn var å skape et verk som kunne måle seg med Händels oratorier, men som var skrevet i den høyklassisistiske stilen. Librettoen som lå som grunnlag for verket skildrer den kristne historien om skapelsen av verden, med elementer hentet fra John Miltons episke dikt Det tapte paradis.
Haydn delte selv verket inn i tre deler. Inndelingen i 35 satser dykker først opp i partitur mye senere, og enkelte opptak og partitur inneholder et annet tall. Om dette er 34, er det vanligvis fordi man har koblet overtyren og det første resitativet sammen.Orkesteret brukte i Skapelsen er et lett forstørret klassisk orkester. Nytt var det at man hadde med tre fløyter i stedet for to. Her var også med kontrafagott og tromboner. Cembaloen var ikke på denne tiden vanligvis erstattet av fortepianoet, men kan i denne sammenhengen ha blitt valgt for å skape en arkaisk stemning.
Vanligvis blir Rafael/Adam og Gabriel/Eva spilt av samme person. Det er og verd å merke seg at det for Haydn ikke var noe merkelig i å la Gabriel, en mannlig engel, være sopran. På denne tiden var det ikke uvanlig med mannlige sopraner (en korleder prøvde faktisk å tvinge Haydn til å ta et kirurgisk inngrep som skulle gjøre ham til «permanent sopran» da han var 17.)
Premieren på Skapelsen var en triumf man sjelden har sett maken til i musikkhistorien. Verket ble først framført den 29. april 1798 (med en ekstraforestilling dagen etter). Disse forestillingene var bare for spesielt inviterte, offentligheten fikk først høre verket den 17. mars 1799. Verket ble i løpet av de 10 årene Haydn hadde igjen å leve satt opp over 40 ganger, over hele den vestlige verden. Dette var et ekstraordinært høyt nummer på den tiden, da man ennå ikke hadde utviklet et musikalsk standardreportoar, og et vanlig verk ofte ikke ble sett etter sesongen det var laget for.
Det Norske Solistkor er et av Norges ledende vokalensembler, og koret har en unik posisjon i norsk kulturliv. Koret har gitt over to hundre urfremføringer, hvorav over sytti verker av norske komponister.
Det Norske Solistkor har deltatt på en rekke festivaler i inn- og utland. Fra de siste årene kan nevnes Festspillene i Bergen, Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, Oslo Kammermusikkfestival, Ultima, De internasjonale kirkefestspill i Kristiansand, Vestfold Festspillene og Olavsfestdagene i Trondheim, Festspillene i Elverum, Risør kammermusikkfest, Stavanger Internasjonale Kammermusikkfestival og Stavanger 2008.
I 2002 var Det Norske Nolistkor som første norske kor invitert til Symposium for Choral Music i USA, og høsten 2004 var Solistkoret på en norgesturné i regi av Rikskonsertene. Våren 2005 hadde Solistkoret et hektisk program med konsert med Det Norske Kammerorkester og Leif Ove Andsnes, innspilling for NRK-TV, CD-innspilling og turné til Canada, hvor koret var invitert til å representere Norge ved konserter i Toronto og Edmonton.
Det Norske Solistkor har samarbeidet med en rekke solister som Leif Ove Andsnes, Randi Stene, Øystein Birkeland, Bjarte Hjelmeland, Stian Carstensen.
Koret samarbeider ofte med ledende orkestre som Det Norske Kammerorkester, Kringkastningsorkesteret, Stavanger symfoniorkester, Norsk Barokkorkester, Kristiansand Symfoniorkester, Europa Galante med flere.
Kunstnerisk leder for Det Norske Solistkor er Grete Pedersen.
Herbert Böck:
Født i Østerrike og studerte obo, komposisjon og direksjon ved Vienna Academy of Music. Böck fikk tidlig internasjonal anerkjennelse og priser i internasjonale konkurranser som kunstnerisk leder for Concentus Vocalis Wien. Han ble i 1989 ansatt som sjefsdirigent for Vienna Jeunesse Orchestra, og orkesteret har siden da hatt en omfattende konsertvirksomhet og flere sendinger for radio og TV.
I årene 1989-1998 var han kunstnerisk leder for Wiener Singakademie, og han ble i 1995 ansatt som professor ved Salzburg Academy of Music Mozarteum.
Herbert Böcks karriere som orkesterdirigent startet i 1987 og har resultert i samarbeid med ensembler som blåseensembelet til Vienna Philharmonic, Orchestre Philharmonique de Radio France, Malmø Symfoniorkester, Wiener Kammerorchester, Oslo Filharmoniske Orkester, Den Norske Operas Orkester, Gøteborgs Symfoniker, Academy St. Michael og Tonkünstlerorchester of Lower Austria. Han har også dirigert på festivaler som Wiener Fetwochen, Wien Modern, Klangbogen Wien og Styrian Autumn.
Sin debut som dirigent i Norge hadde han i 1997 med Den Norske Operas Orkester, og i 1998 med Oslo Filharmoniske Orkester hvor han ledet J.S Bachs Messe i B-moll.
Haydn: The Creation
The Norwegian Wind Ensemble, Tromsø Chamber Orchestra and The Norwegian Soloist Choir perform the magnificent "the Creation" by Haydn conducted by Herbert Böck. A gathering of some of the nations finest ensembles join forces to create a unique version of Haydn´s masterpiece.The Creation (German: Die Schöpfung) is an oratorio written between 1796 and 1798 by Joseph Haydn (H. 21/2), and considered by many to be his masterpiece. The oratorio depicts and celebrates the creation of the world as described in the biblical Book of Genesis and in Paradise Lost. It is scored for soprano, tenor and bass soloists, chorus and a symphonic orchestra, and is structured in three parts.
Det Norske Blåseensemble anno 1734 har med sin unike klang en profil som spenner fra klassisk musikk til jazz. Innenfor vår profil har ensemblet spesialisert seg på to områder:
Historisk musikk, der stilforståelse og fremføringspraksis utvikles og ivaretas og sanntidsmusikk, musikk som utforsker grenselandet mellom gjennomkomponert og improvisert musikk.
Vi skaper musikk i sann tid.
Vår misjon er som Norges eldste profesjonelle orkester å ivareta kulturhistorien, mens vi skaper den på ny, mens vår visjon er at Det Norske Blåseensemble anno 1734 skal være et ledende ensemble på høyt internasjonalt nivå med god lokal og regional forankring som etterspørres på de viktigste konsertarenaer nasjonalt og internasjonalt og som tiltrekker seg de beste musikere, dirigenter, solister og komponister. Konserter som arrangeres av Det Norske Blåseensemble anno 1734 skal alltid være av høyeste kvalitet og fullsatt av publikum.
Kunstnerisk utvikling:
Det Norske Blåseensembles kunstneriske utvikling defineres som Det Norske Blåseensembles kollektive og våre musikeres individuelle kunstneriske vekst, samt den generelle kunstneriske utvikling som Det Norske Blåseensemble er en del av som kunstinstitusjon. Det Norske Blåseensemble er gitt status som regional orkesterinstitusjon og har dermed et stort ansvar i å utvikle ensemblet som kunst- og kulturform. Det Norske Blåseensemble skal ivareta og stadig utvikle og høyne det kunstneriske nivå innenfor sin profil.
Vår kunstneriske identitet og kvalitet måles både i hvordan vi selv opplever at vi løser vårt kunstneriske oppdrag og hvordan omverdenen vurderer oss. Responsen fra media og publikum på våre konserter, innspillinger og turneer gir indikasjoner på vår kunstneriske status. Fulle konsertsaler, gode kritikker, invitasjoner til prestisjefylte arenaer og innspillinger motiverer oss til ytterligere kunstnerisk vekst.

























































