Piazzolla og dikt: en performance

Kommandantboligen, Fredriksten festningFredriksten, Generalveien, 1769 HaldenLørdag 26. mars

En performance av musikk og dikt med lekker servering i storslåtte omgivelser: Astor Piazzolla møter Jens Bjørneboe i erværdige Kommandantboligen på Fredriksten festning. Stilfullt, vakkert, morsomt og malerisk.

Da vi hadde dette konseptet høsten 2010 utbrøt en av tilskuerne:

“Dette er det beste jeg noensinne har vært på!”.
Her vises tangoens innhold frem i ord, musikk og mat: I tangoen bor alt som rører ved livets følelser, temperament, lidenskap, sjalusi og den evige og vanskelige kjærligheten.
Med disse ordene tar skuespiller Terje Brevik og Klarinettkvartetten oss med inn i et følelsesladet verbalt og musikalsk univers hvor vi blant andre møter Jens Bjørneboe. Curtisen serverer selvfølgelig argentinske fristelser!

Kveldens forestilling er mer å regne som en performance enn en ren konsert. Idémaker bak denne er ensemblets krøllhårete klarinettist Knut Henriksen, og han ønsker å vise frem tangoens innhold. I tangoen bor alt som rører ved livets følelser, temperament, lidenskap, sjalusi og den evige og vanskelige kjærligheten.

Denne kvelden tar oss også med inn i Astor Piazzollas fantastiske musikalske univers. Piazzolla er grunnleggeren av Tango Nuevo, en egen tangoart som blander ulike musikkstiler, men som også ivaretar tangoens deilige rytmer. Argentina regner han som en av landets største nasjonale ikoner, og musikken hans spilles over hele verden.

Musikken fremføres i kveld av Det Norske Blåseensemblets klarinettkvartett med Knut Henriksen, Tor-Egill Hansen, Roar Alnes og Thorleif Bergby.

Det blir servering fra Curtisen – den eksklusive leverandøren av lokal og kortreist mat som smaker gull! Det er også Curtisen som står for servering til Wieneraften.

Les mer om hva Visit Norway sier om maten: «Skikkelig god mat!»

Menyen består av en argentinsk inspirert 3 retter:

Purreløk empanadas med sennep-honningkrem og urtesalat

Grillet okseentrecote med  chimichurrisaus , urtemarinert zuchini og
aubergine, søtpotetpuré smakssatt med salvie

Gresskarterte, chillibakt ananas, mangosorbet og pinacolada shot.

 

Billetter: inkludert servering. Drikke tilkommer:

650,- per kuvert. Vinpakke tilpasset tre-retters 200,-

Mineralvann og annet drikke er også mulig.

 

Thon hotell Brygga i Halden – tlf: 69 21 33 00, billett24.no.

Kun forhåndsbestillinger gjelder.

 

Les mer om Curtisen her
Les mer om Astor Piazzolla her

 

Astor Piazzolla:

I løpet av sitt liv komponerte Piazzolla over 300 tangoer, musikk til nesten 50 filmer og spilte inn rundt 40 plater. Han samarbeidet med forfattere som Jorge Luis Borges og Horacio Ferrer, med skuespillerinnen Jeanne Moreau, med regissøren Fernando Solanas. Dessuten tok han initiativet til og ledet prosjekter med blant annet strykekvartettensemblet Kronos Quartet og med jazzmusikere som Gary Burton og Gerry Mulligan.

Mange av Piazzollas tangoer er ment å lyttes til og er ikke dansbare i tradisjonell forstand. Harmoniene utvidet han med teknikker hentet fra jazzen og fra forbilder som Igor Stravinskij og Béla Bartók. Men tross alle nyvinningene beholdt han det vesentligste i tangoen: bandoneonens klang, tangoens synkoperte rytme, de typiske harmoniske tangofrasene, staccati og en hovedsakelig melankolsk stemning. Slik kan vi si at Piazzolla dissekerer tangoens karakteristiske elementer og framstiller dem i et nytt lys.

Piazzolla beholder tangoens essens men knytter den til den klassiske musikkens akademiske og borgerlige dannelsestradisjon. Den tradisjonelle tangoens lille form utvider han med musikkhistoriens store former: Eksempler er det musikalske ballettdramaet Los amantes de Buenos Aires (1969), oratoriet El Pueblo Joven (1970) – begge med en libretto av tangodikteren Horacio Ferrer – og den tresatsige konserten for bandoneon, strykere og slagverk (1979). Piazzolla anvendte ofte den barokke suiteformen, som i Histoire du Tango hvor han ga de fire satsene programmatiske titler: Bordel 1900, Café 1930, Night Club 1960, Concert d’aujourd’hui. I konserten Las Cuatro Estaciones porteñas bruker han Antonio Vivaldis «De fire årstider» som forbilde. Det er bare logisk at han også skriver «tango-operitaen» María de Buenos Aires, hvor han anvender klassiske musikkformer som fuge og toccata, og vrir messeteksten Agnus Dei (Guds lam) til Tangus Dei (Guds tango).

Piazzolla kombinerte ikke bare tangoen med klassiske musikkformer, men også med underholdningsmusikk og popkultur. Fra tidlig 1970-tall arbeidet han ofte med jazzmusikere og brukte moderne instrumenter som el-gitarer og el-pianoer i komposisjonene sine.

Kilde: Wikipedia

Det Norske Blåseensemble anno 1734 har med sin unike klang en profil som spenner fra klassisk musikk til jazz. Innenfor vår profil har ensemblet spesialisert seg på to områder:

Historisk musikk, der stilforståelse og fremføringspraksis utvikles og ivaretas og sanntidsmusikk, musikk som utforsker grenselandet mellom gjennomkomponert og improvisert musikk.
Vi skaper musikk i sann tid.

Vår misjon er som Norges eldste profesjonelle orkester å ivareta kulturhistorien, mens vi skaper den på ny, mens vår visjon er at Det Norske Blåseensemble anno 1734 skal være et ledende ensemble på høyt internasjonalt nivå med god lokal og regional forankring som etterspørres på de viktigste konsertarenaer nasjonalt og internasjonalt og som tiltrekker seg de beste musikere, dirigenter, solister og komponister. Konserter som arrangeres av Det Norske Blåseensemble anno 1734 skal alltid være av høyeste kvalitet og fullsatt av publikum.

Kunstnerisk utvikling:
Det Norske Blåseensembles kunstneriske utvikling defineres som Det Norske Blåseensembles kollektive og våre musikeres individuelle kunstneriske vekst, samt den generelle kunstneriske utvikling som Det Norske Blåseensemble er en del av som kunstinstitusjon. Det Norske Blåseensemble er gitt status som regional orkesterinstitusjon og har dermed et stort ansvar i å utvikle ensemblet som kunst- og kulturform. Det Norske Blåseensemble skal ivareta og stadig utvikle og høyne det kunstneriske nivå innenfor sin profil.

Vår kunstneriske identitet og kvalitet måles både i hvordan vi selv opplever at vi løser vårt kunstneriske oppdrag og hvordan omverdenen vurderer oss. Responsen fra media og publikum på våre konserter, innspillinger og turneer gir indikasjoner på vår kunstneriske status. Fulle konsertsaler, gode kritikker, invitasjoner til prestisjefylte arenaer og innspillinger motiverer oss til ytterligere kunstnerisk vekst.

Kjøp billetter