hannah 980x650

Lystig arie fra fyldig stemme

Lystig arie fra fyldig stemme
– Jeg jobber med å få store sprang til å høres lekende lett ut, sier Hannah Hunslund. Sopranen liker å utfordre seg selv, og lover munter stemning med et krevende solistnummer på årets nyttårskonsert i Moss.
– Opera kan ofte være veldig tragisk og sørgelig, men det kan også være lystig og oppløftende, sier Hannah Hunslund.
 
Den 20 år gamle sopranen skal opptre som solist ved Det Norske Blåseensembles nyttårskonsert i Moss kirke 12. januar, og har for anledningen valgt å fremføre en arie av det mer muntre slaget. «Je veux vivre» fra Charles Gounods Roméo et Juliette, også kjent som «valsearien», er ifølge Hannah en storslått og nokså pompøs sang som passer godt til å gi publikum i hjembyen Moss en god musikalsk opplevelse og feire inngangen til det nye året.
 
– I operaen er det denne arien Julie synger når hun er overlykkelig, begeistret og forelsket i Romeo. Jeg håper publikum får en ordentlig god opplevelse, og at den lystige stemningen lokker frem noen smil i salen. Sangen er skikkelig sprudlende, og forhåpentligvis kan publikum også kjenne på energien og glede seg over den.
 
Trives med sangtekniske utfordringer

Hannah har med årene opparbeidet en del sceneerfaring, og opptrer som regel akkompagnert av piano. Derfor setter hun spesielt stor pris på muligheten til å spille med et stort, profesjonelt blåseensemble, og mener nyttårskonserten blir en god anledning for henne til å utvikle seg som sanger.
 
– Det å ha et så stort orkester bak meg er ikke noe jeg er veldig vant til, så det blir spesielt morsomt å opptre med blåseensemblet, sier hun.
 
– Jeg trives godt med å synge i mindre grupper også, og uansett hvor mange musikere jeg jobber med er det alltid morsomt å opptre med flinke folk som virkelig kan det de driver med. Å synge foran et større ensemble krever litt ekstra av sangere, men det er fint å få en ekstra utfordring.
 
For å utvikle seg som musiker jobber Hannah mye med å øve på ulike teknikker som bidrar til å gjøre henne mer allsidig. Arien hun skal synge på nyttårskonserten passer godt til å terpe på elementer som kan være utfordrende for den naturlige stemmen hennes.
 
– Det er en del melismer og koloratur i den, og det gjør den litt vanskelig for meg å fremføre riktig. Jeg har en nokså tung stemme, så jeg jobber spesielt med koloratur og selve tankegangen når jeg øver på den. Sang har mye med tankegang å gjøre, så jeg prøver å tenke mindre tungt slik at stemmen blir lettere når det kreves, sier hun.
 
– Ellers prøver jeg med å være litt frempå i pusten, og jobber mye med oppvarminger for å få til store sprang i stemmeleiet. Slik kan jeg utvide rekkevidden, og gjøre sprangene nøyaktige.
 
Gjentakelser og sterke følelser

Selv om det blir mye terping på tekniske detaljer, synes Hannah det er spennende å øve inn utfordrende stykker for å utvikle stemmen.
 
– Jeg har en fyldigere stemme enn for eksempel koloratursopraner, som ganske uanstrengt kan hoppe enkelt mellom toner og briljere i de lysere leiene. Det er tyngre for meg å få til rent teknisk, så nå øver jeg mye på å få det til å høres lekende lett ut når jeg gjør det, sier hun.
 
Også når hun ikke øver på sangteknikk, går det med mye tid til musikken. Blant annet søker hun ofte opp andre sangeres versjoner av ariene hun øver inn, eller pugger tekst for å få materialet ordentlig inn under huden.
 
– For eksempel går jo «Je veux vivre» på fransk, så jeg trener en del på å få uttalen på plass. Det hadde vært flaut å ende opp med å synge feil, for spesielt i opera er det mye følelser og handling som skildres gjennom teksten. Og det er mye gjentakelser. Hvis en rollefigur skal formidle at de elsker noen, blir det gjerne «jeg elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg!».
– Klarer du å slå de sterke følelsene av i dagligtalen, eller uttrykker du deg sånn blant folk du kjenner også?
– Jeg tror jeg klarer å dempe meg, litt avhengig av situasjonen og hvem jeg snakker med, sier Hannah og ler.
 
– Men jeg er nok en ganske utadvendt type med sterk personlighet. Heldigvis er dét en god egenskap å ta med seg inn i en operakarriere.
 
Variert sceneerfaring

Allerede som elleveåring bestemte Hannah seg for å bli operasanger, og med unntak av noen korte perioder med mindre motivasjon, har hun ikke sett seg tilbake siden.
 
– Det har vært litt mye til tider, og det var nesten litt drepende for sanggleden å blande det som hadde vært en morsom hobby med skole da jeg gikk på musikklinjen på videregående med sang som hovedinstrument. Derfor har jeg tatt et friår fra jobb og skole, og det fungerer bra, for nå er det bare gøy å synge igjen, sier hun.
 
Friåret har riktignok ikke vært noen ferie så langt – Hannah har nemlig brukt tiden til å skaffe seg sang- og sceneerfaring i forskjellige sjangre. Blant annet fikk hun en rolle i Fame gjennom musikalgruppen Applaus ved Moss kulturskole, og var fotsoldat og korist i oppsetningen av Tryllefløyten på Fredriksten festning.
 
– Jeg er ganske scenevant etter å ha sunget på en del konserter, men har ikke så mye teatererfaring, så det har vært morsomt å være med på store produksjoner og utfordre meg litt når det gjelder det dramatiske, sier Hannah.
 
I tillegg gjennomfører hun sitt tolvte år med sangøvinger ved Moss kulturskole, som også har ført til flere konsertoppdrag i området. Vanligvis er den øvre aldersgrensen for kulturskoleelever 18 år, men det er gjort et unntak i Hannahs tilfelle, og sopranen setter stor pris på støtten hun får derfra.
 
– Jeg føler meg heldig som får fortsette et ekstra år, og får god hjelp til å finne riktig repertoar og jobbe med det som kreves for å komme inn på videre musikkstudier, sier hun, og legger til at det også er viktig for henne å kunne ta jevnlige sangtimer.
 
– Jeg hadde Gudrun Lorentzen som lærer i ti år. Nå har jeg Åshild Refsdal, og på musikklinjen ved Kirkeparken videregående skole hadde jeg Margrethe Ek som lærer. Det er veldig fint å få innspill fra flere hold, for selv om de tre sangpedagogene kanskje mener det samme i utgangspunktet, har de forskjellige innfallsvinkler og ulike måter å lære bort faget på.
 
Terping og tilstedeværelse

Hannah mener årene på kulturskolen og senere også musikklinjen har gitt henne uvurderlig erfaring. Ikke bare har hun lært det grunnleggende sangtekniske fra en ung alder, hun gir også sangpedagogene æren for at hun har blitt selvstendig og trygg som solist. I tillegg har erfaringen fra øving og konserter i forbindelse med skolen gjort at hun har blitt veldig scenevant, og hun forteller at hun sjeldent er nervøs i forkant av konserter.
 
– Det hender jeg blir litt nervøs foran et spesielt vanskelig parti i en sang, men så lenge jeg er godt forberedt og har øvd nok, føler jeg meg trygg, sier hun.
 
– Tidligere har jeg noen ganger opplevd at jeg forsvinner inn i sangen, og da kan jeg på en måte glemme at jeg har stått på scenen når jeg er ferdig. Det er skummelt, for hvis jeg plutselig kommer til meg selv igjen mens jeg synger, kan jeg falle litt ut og miste konsentrasjonen. Derfor har jeg jobbet med å finne en mellomting mellom dét og fullstendig tilstedeværelse, slik at jeg kan nyte øyeblikket og få med meg det som foregår rundt meg mens jeg står på scenen.
 
Nå håper Hannah både det tekniske og tilstedeværelsen er på plass under solistopptredenen på årets nyttårskonsert, slik at både hun og publikum kan ta del i den lystige «gladstemningen» hun vil skape med fremførelsen av «Je veux vivre».
 
– Jeg gleder meg veldig til konserten, og tror jeg skal bruke en av ballkjolene mine for anledningen. Da blir det litt ekstra storslått stemning!
 

andre relaterte nyheter

ingeborg2 980x650
Tidligmusikk
Spanske cellotoner fra ung solist
LES MER
nina gravrok 980x650
Tidligmusikk
Glitter, glamour og klassiske bravurnumre
LES MER
sigrid 980x650
Tidligmusikk
Målbevisst fløytesolist
LES MER
Det Norske Blåseensemble
Tollbugata 4-6, 1767 Halden, P.B. 122,
N-1751 Halden, Norway
TEL: +47 69 17 82 50 (09.00-15.00)
HOVEDSPONSOR:
kyncmyk lang ramme 2017
}, []);