Torsdag 14. april kl. 19.00 – Fredrikstad Domkirke
Beregn to timer konserttid inkludert pause
Det er tiden for ro, ettertanke og stemningsfull musikk. Vi reiser tilbake til siste halvdel av 1800-tallet og møter Bruckner og Stravinskij, så tilbake til nåtiden med Nordenstens praktfulle «Concerto nr. II» fremført av Dan René Dahl.
Foto: Steve Mann/dreamstime.com
Dirigent: Tore Erik Mohn
Kor: Borg Vocalis
Orgel: Dan René Dahl
Program (med forbehold om endringer):
«Anton Bruckner (født 4. september 1824, død 11. oktober 1896) var en østerriksk komponist og organist. I musikkhistorien regnes han inn under romantikken og er særlig kjent for sine symfonier, messer og motetter. Gustav Mahler kalte Bruckner sin forløper.
Bruckner ble født i Ansfelden i Østerrike. På tross av at han viste lovende musikalitet som barn, valgte han å følge i sin fars fotspor og utdanne seg til skolemester. Han ble nærmere kjent med musikken ved å undervise i orgelspilling i løpet av ti års ansettelse ved klosteret St Florian nær Linz, hvor han hadde vært elev.
Han brukte sin fritid på å studere forskjellige musikalske disipliner. Da stillingen som organist i katedralen i Linz ble ledig i 1855, ble han til slutt overtalt til å søke jobben.
Selv om han var svært opptatt i Linz, fant Bruckner tid til å ta et kurs i harmonikk og kontrapunkt med Simon Sechter ved konservatoriet i Wien. Han mottok sitt utmerkede vitnemål i 1861 – en sensor bemerket at «Han skulle ha eksaminert oss». I 1868, ble han atter en gang overtalt til å forlate jobben i Linz for å ta et professorat ved konservatoriet i Wien, inkludert lønnsforhøyelse.
Som person var Bruckner tilbakeholden, tidvis nærmest folkesky. Han var dessuten dypt religiøs.
Les mer på Wikipedia
Igor Stravinskij:
Stravinskijs karriere som komponist er kjent for sin stilistiske mangfoldighet. Han fikk første internasjonal anerkjennelse med tre balletter gitt i oppdrag av impresarioen Sergei Diaghilev og fremført av Diaghilevs Ballets Russes (Russisk Ballett): Ildfuglen (L’Oiseau de feu, 1910, koreografi Michel Fokine), Petrusjka (1911, koreografi Michel Fokine), og Vårofferet (Le sacre du printemps, 1913, koreografi Vaslav Nijinskij). Vårofferet, dirigert av Pierre Monteux, hvis première fremkalte opprør, forandret måten følgende komponister tenkte angående rytmisk struktur; Maurice Ravel har bekreftet dette. – I tillegg kom Ballets Russes-ballettene Pulcinella (1920, koreografi Léonide Massine), Renard (1922, koreografi Bronislava Nijinska) og Noces (1923, koreografi Bronislava Nijinska).
Stravinskijs musikk er preget av en tonalitet som er tøyet til grensepunktet, med mye bruk av overliggende treklanger, og hans rytmikk er ofte asymmetrisk med mange skeive taktarter. Han var en mester til å orkestrere, og kjente svært godt til alle instrumentenes register, og visste hvordan han skulle benytte seg av disse for å skape nye klanger. Han skrev ofte i instrumentenes ytterste leie.
Stravinskij gir eksempler på de fleste musikalske tendenser av betydning i første halvdel av det 20. århundre. Hans innflytelse på ettertiden kan vanskelig overvurderes.
Stravinskijs produksjon blir ofte delt inn i tre eller fire perioder:
Russisk periode (1905 – 1913), med ballettene: Ildfuglen – Petrusjka – Vårofferet. (Om den siste, meget spesielle komposisjonen har han uttalt: I heard the music, and I wrote it down.)
En periode eller overgangsperiode med fokus på mindre besetninger (1913 – ca 1920) Her dukker også innflytelsen fra jazz opp for første gang.
«Neoklassisk» eller europeisk periode (ca 1920 – ca 1952) Hvert nytt verk har sin spesielle idé, og verkets teknikk utarbeides ut fra denne idéen. Dette fører til individuell form, besetning, klangfarge harmonikk. Hvert verk er nytt – ingen gjentakelser!
Sene verk eller den amerikanske perioden (ca 1952 – 1970) Tilegnelse av Schönberg og Weberns teknikker (12-toneteknikk). Dessuten skrev han et verk for jazz-storbandet til Woody Herman. Han nevner dessuten bl.a. jazz-trompetisten Shorty Rogers (Milton Rajonski).»
Les mer på Wikipedia
Frank Nordensten:
Norsk komponist og organist fra Fredrikstad, som allerede som tenåring mottok flere priser og hadde betydelig suksess som orgelspiller og fremfører av sjelden og avant garde-musikk. Han ble uteksaminert som organist i 1979 fra Norges Musikk høgskole og tok deretter diplomoppgave i komposisjon under kyndig veiledning fra Finn Mortensen, som gav Nordensten stor inspirasjon og stimulans. Senere gjennomførte han studier i orkestrasjon og direksjon under Arvid Fladmoe og en kort periode med Willem Fr. Bon i Holland. Nordensten har gjort mange oppdrag for et stort antall orkestre, festivaler og solister.
Les mer her
Tore Erik Mohn:
Norsk organist og dirigent fra Eidskog kommune lengst syd i Hedmark fylke. Han begynte å spille piano i 7-årsalderen med Agnes Kjernmo Svendsen. I ungdomsårene var han aktiv som dansebands og gammeldansmusiker før han i 1980 begynte på kirkemusikkstudiet ved Trøndelag Musikkonservatorium – Trondheim. Her studerte han orgelspill hos Bjørn Kåre Moe og avla eksamen i Nidarosdomen i 1984 med beste karakter. Senere gjennomførte han henholdsvis utøvende diplomstudium og masterstudium i orgelspill og korledelse ved Norges Musikkhøgskole. Han spilte debutkonsert i Oslo Konserthus i 1993 og fra 1995 overtok han jobben som korleder i Oslofilharmonien etter sin lærer Stefan Sköld. Fra samme år har han også undervist i dirigering ved Norges Musikkhøgskole. Det gjør han fortsatt, mens han sluttet i Oslo filharmoniske kor i 2006. I denne perioden hadde han et nært samarbeid med Mariss Jansons om korets musikalske og sangtekniske utvikling og dets samarbeidsform med orkesteret. I 2007 tiltrådte han som domkantor i Fredrikstad domkirke og har siden dengang ledet flere store oratorieoppførelser. Sammen med kollega Dan René Dahl er han også ansvarlig for konsertserien Domkirkens konserter og det rike korlivet ellers i domkirken. Dette er 4. gang Mohn gjester DNBE som dirigent. Det er også han som har tatt initiativet til, og satt sammen, Borg Vocalis som debuterer ved denne konserten.
Les mer her