Janáček og Ravel
En del av HaldenSessions
Sopransaksofonen får briljere i en barokk-hovedrolle den egentlig er flere hundre år for ung til å ha, med vakre Fredrikshalds Teater som ramme.
Da komponist og cembalist Joseph-Hector Fiocco døde bare 38 år gammel i Brussel i 1741, skulle det gå nøyaktig 200 år før instrumentmaker Adolphe Sax i samme by introduserte saksofonen for verden. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at “Pièces de Clavecin”, som du får høre deler av her, ikke opprinnelig er skrevet for sopransaksofon. Den jobben har i stedet Det Norske Blåseensemblets egen Stian Aareskjold tatt.
I Aareskjolds versjon glir sopransaksofonen sømløst inn en barokksetting den egentlig er flere hundre år for ung for å få oppleve, og skaper et helt unikt sound. Solist Kristin Haagensen får skinne helt fremst på den fantastiske skråscenen i Fredrikshalds Teater. Den godt bevarte salen setter en ekstra flott ramme rundt konserten. Cembaloen har heller ikke forsvunnet helt fra scenen. Knut Johannesen er for anledningen både cembalist og musikalsk leder.
Pièces de Clavecin
Joseph-Hector Fiocco
Etter å ha startet med klarinett i korps, kjøpte Kristin Haagensen seg saksofon for konfirmasjonspengene og lærte seg å spille på den på egen hånd. Da hun begynte på musikklinjen på Foss videregående skole, skulle hun først og fremst spille jazz. Det endret seg da en lærervikar kom tilbake fra studiereise i Sovjet med en LP med Glazounov saksofonkonsert. Kristin ville spille klassisk. Hun begynte å ta timer hos en saksofonist i stabsmusikken, og elsket hvert sekund. Hun søkte musikkhøgskolen, og kom inn på første forsøk.
Kristin har spilt i de fleste orkestre i Norge, i divisjonsmusikken i Bergen og i stabsmusikken i Oslo. Hun var med og startet den kritikerroste saksofonkvartetten Saxofon Concentus, som holdt det gående med konserter, festivaler og plateinnspillinger i hele 16 år. Kristin har også vært korpsdirigent, saksofonlærer, og produsentvikar i rikskonsertene, men hun trives best når hun får spille konsert. Da Blåseensemblet ble sivilt i 2003, søkte de etter en saksofonist. Kristin fikk stillingen. Der mener hun at hun har en av de to fineste saksofonjobbene i Norge. Den andre har Geir Holm – den andre saksofonisten i Blåseensemblet.
17 konserter og masse ekstramateriale. Klassisk, jazz, opera, samtid, sanntid og mye mer. Alt spilt inn på fem historiske konsertsteder i Halden under nedstengningen våren 2021.
Thorstein Granly, direktør i Det Norske Blåseensemble, ønsker velkommen til HaldenSessions og forteller deg litt mer om både festivalen og ensemblet.
Hva er egentlig klassisk musikk? Det er et godt spørsmål, med flere svar. I dagligtale blir begrepet vanligvis brukt om europeisk kunstmusikk fra barokken til tidlig på 1900-tallet, men selv Store Norske Leksikon opererer med flere definisjoner. Klassisk musikk kan nemlig være både musikk som hører til perioden klassisismen, kunstmusikk (som motsatsen til populærmusikk og folkemusikk) og musikk som har fått et slags “kvalitetsstempel” og ikke er knyttet til en bestemt epoke. Med bakgrunn i det, og for å unngå å grave oss ned i begreper neoklassisisme og wienerklassisisme, har vi i HaldenSessions valgt å favne litt bredt i vår kategorisering av klassisk musikk. Så håper vi at vi unngår sinte brev fra de med mange studiepoeng i musikkhistorie.
Om konsertstedet:
Fredrikshalds Teater er Norges eneste bevarte kulisseteater med skrått scenegulv. Det ble bygget i 1838 av «Det dramatiske selskap i Fredrikshald» og ble brukt av byens borgere. Teateret har derfor en spesiell historie som står i kontrast til lignende teatre i Europa, som var forbeholdt fyrster og konger. Fredrikshalds Teater er fremdeles i bruk i dag. Her er det både konserter, barneforestillinger, gjesteforestillinger og foredrag. Teateret har til og med et eget podkaststudio. For å ta vare på den gamle bygningen, er det satt en begrensning på bruk på 100 dager i året.
Les merEn del av HaldenSessions
En del av HaldenSessions
En del av HaldenSessions