I en ideell verden skulle man i en håndvending kunne viske bort grenser mellom Guillaume de Machaut og Prince, George Gerswhin og Wolfang Rihm. Det ville ikke ha vært å fremme uhistorisk tenkning eller å fornekte kulturelle forskjeller. Snarere ville en innsikt i musikkens avhengighetsforhold til tid og sted åpne ørene for et større hele, som all musikk kretser rundt i. Men også i denne jammerdal som vi befinner oss i kan man komme et godt stykke på vei i kunsten å smelte sammen de forskjelligste innflytelser.