
Händel Messias – DNBE og BBC singers
En del av HaldenSessions
Kreativiteten har blomstret, tanker har knaket på hjemmekontor og ideen er like enkel som den er genial. Ta en av landets mest fremtredende trompetister, Stian Aareskjold. Gi mannen fri kunstnerisk utfoldelse, med utgangspunkt i Joseph Haydns berømte Trompetkonsert, frigjør grensene for det man trodde var mulig å gjennomføre, og se Trompetkonserten slik den aldri før har blitt spilt. Dette var hvordan Stian Aareskjold møtte den enorme skuffelsen da Det Norske Blåseensemblet måtte avlyse, og trompetisten fikk sitt vakreste våreventyr knust.
Et overflødighetshorn av en konsert, der trompetisten får briljere i sitt mangfold. Ikke bare er det krevende rent teknisk og setter enhver musiker på en skikkelig prøve – det er i tillegg et show som eksploderer i pur glede. Denne gangen nøyer vi oss ikke bare med én trompet. For at vi skal la trompetkonserten virkelig få sin velfortjente plass i historiebøkene, så slår Stian Aareskjold til med å spille fjorten trompeter – samtidig. Vi får høre konsertens første sats, som også er den mest teknisk krevende.
Stian Aareskjold ber publikum spesielt legge merke til sitt favorittparti, som er midtre del av første sats. Det mest fryktede partiet, som trompetister verden over får hjertebank av å spille. Desto mer frydefullt blir det når det lykkes, så til de grader, som det gjør i denne praktfulle innspillingen.
Så var det dette med klaffetrompet da. Stian Aareskjold spiller på en klaffetrompet, spesiallaget i Sveits, med ni hull dekket av en klaff hver. Å gå fra den tradisjonelle trompeten med tre ventiler, til å skulle stokke fem fingre og ni klaffer, krever månedslange øvelser til langt på natt. Den ekstra dimensjonen klaffetrompeten tilfører er utvilsomt den oppgraderte klangen. Klaffetrompeten er stemt i Ess, men med dobbelt lengde av den moderne Ess-trompeten. Rikere, og mer intim klang, som gir et mer personlig preg enn den tradisjonelle trompeten.
Haydn skrev mange triller i solostemmen. Lytt spesielt til disse, da de utføres på klaffetrompet kun med leppene, og ikke av fingrene som på en vanlig trompet. Et klart bevis på mer fylde og klang, og at den tradisjonelle trompeten ikke klarer å spille Haydns musikk slik den var tenkt til å låte.
Det Norske Blåseensemblet er stolt over å kunne presentere Haydns trompetkonsert på en ny kreativ og leken måte. God fornøyelse!
Stian Aareskjold har studert ved Norges Musikkhøgskole og har vært ansatt i Det Norske Blåseensemble siden 2004. Han er også tilknyttet Det Norske Kammerorkesteret, Londons velkjente barokkorkester «The English Concert» og flere norske barokkensembler.
Hva er egentlig klassisk musikk? Det er et godt spørsmål, med flere svar. I dagligtale blir begrepet vanligvis brukt om europeisk kunstmusikk fra barokken til tidlig på 1900-tallet, men selv Store Norske Leksikon opererer med flere definisjoner. Klassisk musikk kan nemlig være både musikk som hører til perioden klassisismen, kunstmusikk (som motsatsen til populærmusikk og folkemusikk) og musikk som har fått et slags “kvalitetsstempel” og ikke er knyttet til en bestemt epoke. Med bakgrunn i det, og for å unngå å grave oss ned i begreper neoklassisisme og wienerklassisisme, har vi i HaldenSessions valgt å favne litt bredt i vår kategorisering av klassisk musikk. Så håper vi at vi unngår sinte brev fra de med mange studiepoeng i musikkhistorie.
Om konsertstedet:
Fredrikshalds Teater er Norges eneste bevarte kulisseteater med skrått scenegulv. Det ble bygget i 1838 av «Det dramatiske selskap i Fredrikshald» og ble brukt av byens borgere. Teateret har derfor en spesiell historie som står i kontrast til lignende teatre i Europa, som var forbeholdt fyrster og konger. Fredrikshalds Teater er fremdeles i bruk i dag. Her er det både konserter, barneforestillinger, gjesteforestillinger og foredrag. Teateret har til og med et eget podkaststudio. For å ta vare på den gamle bygningen, er det satt en begrensning på bruk på 100 dager i året.
Les merEn del av HaldenSessions
En del av HaldenSessions