Haydns trompetkonsert
En del av HaldenSessions
Denne konserten er dessverre ikke tilgjengelig der du er. Du kan likevel kose deg med mange andre konserter og masse spennende ekstramateriale.
This video is unfortunately not available in your area.
Opplev tre spennende stykker for blåsekvintett. Skrevet i perioden 1945 til 2000 av tre svært ulike, norske samtidskomponister.
Først ut er Pauline Hall sin “Suite for Woodwind”. Hall var svært opptatt av ny musikk, og det er derfor kanskje ikke så rart at musikken hennes utviklet seg mye gjennom karrieren. Suite for blåsekvintett fra 1945 har en uhøytidelig blanding av lyriske og mer muntre satser.
Så får du høre kortreiste Egil Hovlands “Blåsekvintett op. 50” fra 1965. Hovlands blåsekvintett er ikke bare atonal. Den er også aleatorisk, som betyr at komponisten har tilført elementer som er basert på tilfeldigheter, som for eksempel biter med improvisasjon.
Wolfgang Plagges “Wind Quintet op. 105 – Tranquillo” fra år 2000 avslutter konserten. “Tranquillo” betyr ro, og det gir det enkle motivet i begynnelsen på dette vakre stykket virkelig. Plagges musikk er kjent for å ta lytteren med på en reise, og dette verket er intet unntak.
Suite for 5 Winds
Pauline Hall
I. Alla marcia
III. Polka
IV. Pastorale
V. Tempo di valse
Blåsekvintett op.50 (Sats: 3, 4 og 5)
Egil Hovland
Wind Quintet op.105
Wolfgang Plagge
Da Pauline Hall døde i 1969, var hun en av nyere norsk musikks mest betydningsfulle personligheter. I et halvt århundre hadde hun markerte seg innen en lang rekke områder; som komponist, initiativtaker, administrator, arrangør, musikk- og teaterkritiker, akkompagnatør og dirigent, for å nevne noen.
Hall var tidlig begeistret for den franske impresjonismen som feide over Europa, men møtte gjennom karrieren ofte motstand mot å introdusere nye musikalske impulser i et Norge som tviholdt på den nasjonale romantikken. Det stoppet aldri Hall, og hun brukte blant annet posisjonen sin som musikkritiker i Dagbladet fra 1934 til 1964 til å fremme ny musikk. Hun var også initiativtaker bak foreningen “Ny Musikk”, den nasjonale grenen av «The International Society for Contemporary Music» (ISCM).
Pauline Hall var et fascinerende og imponerende menneske, som det er verdt å sette av en time eller to på Google for å bli enda bedre kjent med.
Egil Hovland (1924–2013) ble født på Mysen, og var korleder, organist og en av de viktigste (og mest produktive) norske komponistene i nyere klassisk musikk. Musikken hans utviklet seg markant gjennom karrieren. I de tidligste komposisjonene var han delvis påvirket av norsk folkemusikk. I 1950-årene utviklet han seg i neoklassisk retning. Fra 1960-årene er flere verk i avantgardistisk stil, hvor han har gjort bruk av tolvtoneteknikk og klangeksperimentering.
I de senere delene av karrieren tok tonespråket en mer nyromantisk retning. Hovland har gjort en omfattende innsats for ny liturgi og fornyelse av det kirkemusikalske repertoar, og har en rekke melodier i Norsk Salmebok. En av disse er velkjente “Måne og sol” med tekst av Britt G. Hallqvist. Hovland var utdannet ved musikkonservatoriet i Oslo. Fra 1949 til 1994 var han organist i Glemmen kirke i Fredrikstad.
Wolfgang Plagge ble født i Oslo i 1960, og var kjent som et vidunderbarn. Han begynte å spille piano allerede som fireåring, vant Ungdommens Pianomesterskap som elleveåring og debuterte med en egen klaveraften i Universitetets aula i Oslo da han var 12. Plagge begynte også tidlig å komponere, og har i løpet av karrieren skrevet alt fra liturgisk musikk til symfoniske verk, hvor kammermusikk og solistisk klavermusikk utgjør en hoveddel. Til tross for at han selv er pianist, har han fattet en spesiell interesse for blåsere. Han er også særlig anerkjent for sine verk for ulike kammergrupper av tre- og messingblåsere. Flere av hans komposisjoner for blåsere er allerede i ferd med å få status som standardverk. Eksempelvis blir hans 1. hornsonate satt opp som obligatorisk verk ved flere internasjonale blåserkonkurranser.
Den amerikanske fagottisten Leann Currie gir deg et interessant innblikk i musikken du får høre i denne konserten – og svaret på hvordan hun endte opp i Halden.
17 konserter og masse ekstramateriale. Klassisk, jazz, opera, samtid, sanntid og mye mer. Alt spilt inn på fem historiske konsertsteder i Halden under nedstengningen våren 2021.
Thorstein Granly, direktør i Det Norske Blåseensemble, ønsker velkommen til HaldenSessions og forteller deg litt mer om både festivalen og ensemblet.
I følge Wikipedia er samtidsmusikk “kunstmusikk fra det 20. og 21. århundre”. Du skal ikke høre mange minuttene samtidsmusikk før du skjønner at det blir en veldig enkel definisjon. Denne musikkformen dekker en mengde ulike uttrykk, og vi skal ikke prøve oss på noen utfyllende beskrivelse her. Noe vi derimot tror de fleste kan være enige om, er at samtidskomponistene er uredde, åpne for ny inspirasjon og ofte ønsker å bryte grenser. Det fører til veldig mye interessant musikk, og lytteropplevelser som kan gjøre et helt spesielt inntrykk på deg. I HaldenSessions får du høre samtidsmusikk fra 1940-tallet, med innflytelsesrike Pauline Hall, og frem til i dag, med blant annet spennende verk av Kristine Tjøgersen og Lene Grenager.
Om konsertstedet:
Alle som er født og oppvokst i Halden har et forhold til gamle Halden Arbeidersamfund, eller “Samfundet”. Her har de vært på konsert, og her har de kanskje også klint med noen for første gang. Johnny Nilsen, leder for Halden kulturråd, mener at storsalen på Samfundet er den beste konsertsalen i Halden. Både når det kommer til akustikk og utseende, selv om den nok kunne trengt litt kjærlighet. I dag holder ungdomsklubben Ungdomssamfundet til i underetasjen, men lokalene har dessverre stått mye tomme etter at Studentsamskipnaden i Østfold avviklet driften av huset i februar 2008.
Les mer