Marius Neset og Erlend Skomsvoll
En del av HaldenSessions
På tross av at Antonio Vivaldi endte sitt liv som en fattig og utdatert musiker, er «De fire årstidene» blitt noe av det mest kjente innenfor klassisk musikk, med innspillinger solgt i millionopplag og stadige fremføringer i verdens konsertsaler.
Som tilfellet var med mange komponister på 1600- og 1700-tallet, ble Vivaldi glemt, og mesteparten av musikken hans ble ikke gjenoppdaget før litt ut på 1900-tallet, men har siden hatt en nesten universell suksess, og gitt Vivaldi stjernestatus. «Le quattro Stagioni», som «De fire årstidene» het på originalspråket, står igjen som kanskje barokkens mest kjente verk.
«De fire årstidene» er også et tidlig eksempel på det som kalles «program-musikk», en musikkform som ikke var vanlig før i romantikken. Det innebar at Vivaldi skrev fire sonetter, det vil si poetiske tekster, og lot musikken formidle alle stemninger i årstidene på grunnlag av dette.
Populariteten til «De fire årstidene» har vedvart, kanskje på grunn av det lyse og energiske preget i musikken, som avslører den enorme gleden i det å komponere.
«De fire årstidene» lever altså i beste velgående, nesten tre hundre år etter at det ble komponert. Verket har svært mange tolkningsvariasjoner. Det Norske Blåseensemble gjør her sin versjon satt i pennen av vår egen Stian Aareskjold, hvor treblåsere sammen med fiolinisten Atle Sponberg setter sitt unike preg på stykket. Atle Sponberg er med som solist og musikalsk leder.
Atle Sponberg, som er spesielt kjent for sitt forhold til argentinsk tango, er også en svært aktiv studiomusiker. Han har bidratt på et stort antall plateinnspillinger med artister over et vidt musikalsk spenn, fra Kine Hellebust & Anders Rogg til Penthouse Playboys, fra Bjørn Eidsvåg til Dimmu Borgir, fra deLillos til Oslo Domkor. Det Norske Blåseensemblet har hatt gleden av å samarbeide med Sponberg ved en rekke anledninger de siste årene, og her kan det nevnes «Nasjonaldagskonserten» og «Fredrikshaldfest», som i 2018 markerte at det var tre hundre år siden Karl XII falt på Fredriksten.
17 konserter og masse ekstramateriale. Klassisk, jazz, opera, samtid, sanntid og mye mer. Alt spilt inn på fem historiske konsertsteder i Halden under nedstengningen våren 2021.
Hva er egentlig klassisk musikk? Det er et godt spørsmål, med flere svar. I dagligtale blir begrepet vanligvis brukt om europeisk kunstmusikk fra barokken til tidlig på 1900-tallet, men selv Store Norske Leksikon opererer med flere definisjoner. Klassisk musikk kan nemlig være både musikk som hører til perioden klassisismen, kunstmusikk (som motsatsen til populærmusikk og folkemusikk) og musikk som har fått et slags “kvalitetsstempel” og ikke er knyttet til en bestemt epoke. Med bakgrunn i det, og for å unngå å grave oss ned i begreper neoklassisisme og wienerklassisisme, har vi i HaldenSessions valgt å favne litt bredt i vår kategorisering av klassisk musikk. Så håper vi at vi unngår sinte brev fra de med mange studiepoeng i musikkhistorie.
Om konsertstedet:
Brygga Kultursal er Haldens storstue. Salen ble bygd som følge av at Det Norske Blåseensemble ble etablert og trengte gode øvingslokaler i byen. Den ble innviet med stort åpningsshow i 2008. Ensemblet disponerer salen 180 dager i året. De resterende dagene huser den andre lokale aktører, nasjonale artister og internasjonal musikk i verdensklasse. Kapasiteten i Brygga Kultursal har med årene blitt sprengt. Det er en av årsakene til at Det Norske Blåseensemble sammen med Kynningsrud AS har tatt initiativ til å bygge et nytt konsert- og teknologihus i Halden.
Les merEn del av HaldenSessions
En del av HaldenSessions
En del av HaldenSessions